Nordmenns forhold til Tax free

Det slo meg virkelig hvor norsk jeg egentlig er for en stund siden. Min samboer og jeg hadde vært i England i bryllupp (mer om det senere) og skulle tilbake til Norge. Som vanlig er befant jeg med i Taxfree avdelingen på Stanstead for å myse litt, men pga dårlig tid og lite engelske pæng ble shoppingen utsatt til Trondheim, siden man her har fått et utsalg som kan benyttes mens man venter på at baggasjen skal finne veien sin til båndet (forøvrig et genialt konsept).

MEN - nå kommer poenget - jeg befant meg da i spritavdelingen (som man gjør) og stod og spekklurerte. For engangs skyld ikke på _hva_ jeg skulle kjøpe men derimot _om_ jeg skulle kjøpe noe i det hele tatt. Det endte opp med at jeg kjøpte en halvflaske whisky (som Medlem Wiik fikk overrakt som belønning for heftig trådtrekking på mitt vedkommende) og en kvart flaske vin. Dette er i og for seg greit, da jeg har mengder av whisky og sprit hjemme (courtesy of UN - Roma) og snart er på flyttefot, så det logiske var å ikke hamstre spirt.

Følelsen derimot, av å føle meg dirkekte forrivrret og ha problemer med å forlate butikken uten full kvote tror jeg det er bare nordmenn som føler. Følelsene av å ha gått glipp av noe stort, følselsen av å ikke utnytte en gudegave til fulle.....

For ikke å snakke om reaksjonene når folk spør hva man handlet, og så sier, nei ikke så mye. Man skulle tro at man var spedalsk...

Nei nordmenn er rare....

Comments

Kan ikke nekte for at jeg

Kan ikke nekte for at jeg har hatt samme følelse, jeg fyller ofte opp spritkvoten, men irriterer meg over at jeg ikke fyller opp øl / vin kvoten...

Jeg tror i grunnen jeg er

Jeg tror i grunnen jeg er avvendt for lengst. For min del ligger det desto større glede i å ankomme Stansted i goooood tid før Norgesreise, ta en tur til World of Whiskies, og la snille ekspeditører sjenke meg stupfull på smaksprøver før jeg kjøper whiskyen jeg i utgangspunktet hadde bestemt meg for.