Historien

Foræningens Historie - Nytelse Gjennom Tre År

Den Spede Begynnelse

De første lekende tanker omkring dannelse av en Whiskyforening ble, som så ofte ellers, unnfanget i et festlig lag. Det hadde seg slik at de unge studenter Frank Egil Holm og Ole Magnus Nyheim satte seg ned i et mørkt hjørne på et vorspiel på Ilevolden i Trondheim en høstkveld det herrens år 1997, og fant hverandre i felles beundring for de livgivende, brune dråper. De var nok ekstra klarsynte denne kvelden, og stilte seg det enkle spørsmål: Hvorfor ikke samle de djerveste og mest kvalitetstro menn i Trondheim i en Forening for nytelse av så vel de edle dråper, som hva livet ellers kan by av goder? Denne utmerkede idé fikk ligge ugjæret i så mye som fjerdedelen av et år, før neste kapittel av Whiskyforæningen kunne skrives.

Det Første Møtet

Den 28. Januar 1998 satt de to herrer Holm og Nyheim i førstnevntes residens i Osloveien. Ikke bare de to denne gang, men tvert i mot i selskap med to herrer av tilsvarende støpning. Holm og Nyheim og de to nyankomne, Robert Wiik og Øyvind R. Haugen, begeistret som de var over idéen om en Whiskyforening, gikk straks i gang med å utforme navn og statutter. Det gammelmodige, men dog så informativt høytidelige Trondhjæms Foræning af Whisky- og Ølnydende Mænd var et navn alle de fire grunnleggerne kunne være komfortable med. Et statuttmessig omriss ble utformet, og et styre nedsatt. Leder ble den visjonære og maktglade livsnyter og lillehamring Ole Magnus Nyheim, mens nestleder ble den sindige og underfundige Frank Egil Holm fra Namsos. Foræningen måtte også ha en sekretær eller referent, og valget falt på den rakryggede Robert Wiik, også han fra Lillehammer. Egenskaper som nøyaktighet og engasjement ble oppgitt som årsaker for valget. Det ble tidlig besluttet at vi skulle opprette en hjemmeside på Internett, og Øyvind R. Haugen fra Løkken, kjent for sin atletiske og oppvakte fremtoning, ble Foræningens første IT-sjef. At vi på dette tidspunkt slett ikke kunne karakteriseres som noen erfarne Whiskynytere, kan det faktum at Foræningen ble døpt i Scottish Pride gi en indikasjon på. Uansett måtte dette feires videre, så tre av den nyutsprungne organisasjons medlemmer nøt en bedre drosjetur til sentrum og Dirty Nelly, mens den fortsatt like atletiske Haugen i forhåpentligvis like stort monn nøt sin sykkeltur til samme destinasjon. Ryktene vil ha det til at han faktisk kom først frem.

Rekrutteringsfasen

Nå da fundamentet var lagt, gjaldt det å samle de tidligere nevnte djerveste og mest kvalitetstro menn i Trondheim. Den første som ble denne ære til del var ørlendingen Harald Venes, en energibunt og et kvalitetsmenneske av tidligere uante dimensjoner. Venes ble introdusert for det gode selskap av Wiik, som han var blitt kjent med på statsvitenskap grunnfag. Innlemmelsen av Venes skulle vise seg å være den største strategiske triumf i Foræningens historie, da det kom for dagen at han var en mester i å generere nye medlemmer av ypperste kvalitet. Venes ble fra dag én en grunnpilar i Foræningen. På Møte to fikk vi oppleve den eiendommelige situasjon at Haugen, som ble innsatt som IT-sjef på det første møtet, fikk sparken. Manglende resultater ble oppgitt som årsak, og Haugen ble erstattet av Venes. Møtet markerte dessuten at det generelle nytelsesbegrepet kom til å fortrenge det spesielle. Selv om Whiskydrikking selvfølgelig for alltid vil være vår hovedgeskjeft, var alle skjønt enige om at vi i tillegg burde dyrke flere former for nytelse. Dette fikk sitt uttrykk i et vedtak om å besøke en av byens beste restauranter, noe som senere skulle bli til en halvårig tradisjon. En fast del av dagens møtetradisjon så sitt lys på vårt andre Møte, da vi så smått begynte å skrive ned karakteristikker av Whiskyen vi drakk.

Møte tre opplevde vi Foræningens største medlemsøkning noensinne, hvis vi ser bort fra stiftelsesmøtet. Intet mindre enn fire staute herremenn ble innlemmet på en gang. At Venes hadde snakket varmt om Foræningens konsept var tydelig, da han sto for tre av disse. De nye medlemmene var nordlendingene og beierværingene Stian Hauge og Håvard Strand, samt Oddbjørn Allumfra Larvik og Magnus Gjerde fra Lillehammer. Hauge må kjennetegnes som en hardtslående kjernekar som ikke står tilbake for noen når det gjelder tale- og skriveførhet. Ifølge ryktene hadde han etter en tids hardtrening også drikkefeldigheten i orden. Strand var lagd av samme virke som Hauge, og må sies å være et oppkomme av gode og ikke fullt så gode innfall. Karakteristikker som notorisk akademiker og frittalende livsnyter vil vel også være dekkende. Allum, innehaver av et særdeles godt humør, var antageligvis den eneste som var i stand til å kommunisere humormessig med Strand. Videre kan han sies å være en av få i Foræningen med et lidenskapelig forhold til norsk klubbfotball. Han var sesongkortinnehaver på Lerkendal da han bodde i Trondheim, hvilket ikke er snaut for en vestfolding. Sistemann av de nye, Gjerde, var ungdomskamerat av Nyheim og Wiik. I nettopp denne ungdomstiden sier sagaen at Gjerde var et friidrettstalent utenom det vanlige, med norgesrekorder på 400 meter og det hele. Ubekreftede kilder hevder dessuten at han på denne tiden var ute i lokalavisa og tok sterk avstand fra alkohol. Han har ved gjentatte anledninger vist at dette standpunktet ikke lenger har like stor betydning for ham.

Møtene og referatene
ble etterhvert mer strukturerte, samtidig som medlemmene i større grad utviklet en Foræningfølelse. Møte femble en klassiker. Foræningen hadde funnet seg komfortabel med krokket, og prøvde ut spillets viderverdigheter i en konkurranse i hagen til Venes. Vi var imidlertid kommet litt for langt på høsten, og før vi visste ordet av det var det bekmørkt. Konkurransen måtte annulleres da finaleheatet utviklet seg til en skandale toppet av massiv forbytting av kuler. Dette møtet markerte også starten på vårt langvarige og problematiske forhold til Strindens Promenade Orchester. Nyheim og Venes hadde i lang tid sett seg lei på deres bråkete oppførsel på Samfundet og på Nordre, og foreslo å utnevne dem til definert hatobjekt. Foræningens flertall kunne så absolutt stå inne for forslaget. Dette uttrykket for hat fikk senere et noe mildere uttrykk, før det på Møte 25 ble fjernet.

På Møte seks kunne vi ønske to nye medlemmer velkommen. Ronny Eriksen, en ofte kontroversiell og uortodoks ungdomskamerat av Holm, og Rune Jensen, en frisk og tørst rogalending med en løves selvtillit, var de nye tilskuddene til vår etter hvert så mangfoldige forsamling. Jensens
evne til å underholde fikk vi til gangs oppleve på møtet til Hauge, Sjelden har så mye latter vært samlet i et rom som da Jensen kjørte i gang sitt show, Radio Jæren. Dette var også møtet da Venes på grunn av ekstremt kuppelhode nøt melk og brødskiver med ost i stedet for Talisker. Måtte det aldri skje igjen. Vårt ettårsjubileum ble feiret 27.1.1999 - et møte som skulle skrive seg inn i historien. Det inneholdt både knusing av glass, poge-reels og overdreven bruk av vikinghjelmer, i
tillegg til det etter hvert så legendariske forslaget fra Ronny: Jeg vil anbefale Jennifer Lopez! Et par uker etter møtet stilte Foræningen eget lag i en fotballturnering i Nidarøhallen, og kom naturligvis fra det med æren i behold. Vi var imidlertid, når sant skal sies, svært så avhengige
av vår innlånte keeper Ole Kristian Jøssing.

Politikk og Kunst

En viktig del av våre møter består av ulike valg og voteringer, så Foræningen applauderte da Strand på eget initiativ satte seg ned og utarbeidet ulike valgmodeller senhøstes 1998. Vår fremste akademiker, som vanlig solid forankret i statsvitenskapelig teori, presenterte med stø hånd fire ulike forslag. Dagens system, der det svakeste alternativet ryker ut i hver avstemmingsrunde, ble
vedtatt denne dagen.
Det hører med til historien at et av forslagene var vetorett for alle, kjent som Polsk Riksdag - en styreform som kunne vært interessant å prøve med 20 kverulantiske medlemmer. Det var i disse tider våre til nå nytteløse bestrebelser med å skaffe Foræningen en treklubbe til bruk i møtesammenheng så sin begynnelse. På tross av Strands påståtte kontakter i arkitektsmiljøets innerste indre, var det plent umulig å fremskaffe et objekt av nevnte materiale. Vinteren 1999 viste vår rødhårede spilloppmaker Jensen sin kjærlighet til Foræningen ved å dikte to vidunderlige kvad om våre edle, livgivende dråper. De kan ikke gjengis for sjelden:

Opning

kvil deg no kjære whisky og øl hjarte 

snart er di pine slutt 

om du er kriminell eller lensmannsbetjent

skal du atter eingong få kvile i høg prosent 

og ditt hjarte skal få ro i nytelse av det finaste livet har å by

så finn du kvile for ei stakket stund 

før du må spy og få deg ein lund

men fortvil ikkje 

snart rir du på brune bølgjer igjen 

og det er ikkje noko søl 

der er mine hjartas vener whisky og øl

Whisky meg der og whisky meg her

eit glas med det brune går innafor to tørste lepper 

om dei berre  visste kva dei opna for 

kanskje trudde leppene dette var eit glas nysira mjølk

forfriskande og sunn 

men det er det ikkje 

det er eit glas med whisky eg rullar rundt i min munn 

er det Talisker eller Chivas Regal 

er smaken rund eller smal 

same for meg seier Nils for eg føretrekk pils 

ja ja seier eg

og tenkjer whisky meg der og whisky meg her

Fest, Mytemakeri og Sterke meninger

Formålet med møtene har alltid vært å samles til hyggelig lag, og samtidig legge til en ekstra dimensjon i forhold til ordinære fester i form av at vi etter beste evne smaker og bedømmer whisky. Det er ikke til å underslå at de fleste møtene har blitt forholdsvis fuktige, men med Rune Jensens inntreden ble dette elementet enda mer tydelig. Med sitt naturlige sprudlehumør og lune beskrivelser av folk var han med på å utvikle myter om både medlemmer og medlemmenes venner. I så måte må hendelsen der Gjerde angivelig lå under stuebordet til Nyheim på Møte 9 og sang Sex Pistols' legendariske God Save the Queen med Johnny
Rotten-stemme nevnes. Rune bidro til at denne historien kom ut til folket ved å nevne det ved alle mulige og umulige anledninger. Det ble også kjent at Foræningen hadde en sekretær ved navn Wiik som stadig vekk følte en hang til å dra fram luftfela når det ble spilt britisk og irsk
folkerock på stereoen. Jensens kreative hjerne førte også til at Vebjørn F. Andreassen, en ungdomskamerat av Gjerde, Nyheim og Wiik, fikk rykte på seg for å være pølseselger med Gildehatt. Bakgrunnen var at Jensen mente vinduet på Andreassens hybel egnet seg godt som pølsebod. Det hele
endte med at det ble avtalt at vi etter et endt whiskymøte i mars 2000 skulle ta turen innom Andreassens pølsehybel, stille oss i kø utenfor og få wienerpølser. Denne komiske hendelsen falt ikke tilfeldig sammen med Andreassens fødselsdag.

Det bør også være verdt å nevne at på Møte elleve samme vår ble det enstemmig bestemt at vi ikke skulle søke om å få delta i borgertoget 17. mai i Trondheim, med den begrunnelse at ''vi ikke har en fane eller tilsvarende som er representativ for det høye nivået Foræningen higer etter.'' På samme møtet ble det besluttet at vi ønsket å erstatte våre tidligere erklærte utgrupper med det mer nøytrale Ting vi kan anbefale og Ting vi ikke kan anbefale. Dette skulle vise seg å være et smart trekk, da det nest etter whiskysmakingen ble høydepunktet på møtene.

Nye Kjernekarer Kommer Til

Møte tolv tidlig høsten 1999 ble en mann med navnet Øyvind Møll introdusert av Medlem Strand og senere enstemmig valgt inn i det gode selskap. Denne Møll var den andre av våre to bysbarn av Larvik, og med
nese for så vel god whisky som gründervirksomhet. Han gav et uvanlig positivt inntrykk fra første stund, og alle var skjønt enige om at denne mannen var en av oss. Han skulle vise seg å være en ytterst kompetent IT-mann, og ble senere hjernen bak det store hamskiftet Foræningens hjemmeside gjennomgikk da han gikk inn i stillingen som IT-sjef september 1999. Møtet etter så introduksjonen av to meget karaktersterke herremenn av trondhjemsk herkomst. Den sangglade og humørspredende Robert Ekle og den hardtarbeidende og opportunistiske Ole Marius Løfsnæs entret fra nå av våre møter. De var i høyeste grad med på å sette dagsorden allerede
fra sitt første møte. Foræningen var i denne perioden av sin tilværelse inne i en ekstra god stim når det gjaldt å rekruttere nye medlemmer av ypperste sort, for ved årsskiftet ble også Jacob Christian Hølen veiet og funnet tung nok til medlemsskap. Det nyslåtte medlem Hølen utmerket seg snart som en livsnyter av høy rang, noe som Foræningen fikk et bevis på da han utnevnte klokken til vår tids Belsebub, og fikk Foræningen til å stemme det inn på vår ikke-anbefalingsliste. Indirekte kan Medlem Hølen dessuten påberope seg dannelsen av en cognacforening i Oslo. Hans
venn Knut Haavik jr var gjest på et av våre møter, og dro sporenstreks sørover for å starte sin egen forening.

Tevlinger Hedersmenn Imellom

Den store idretts- og konkurransemann Nestleder Holm redegjorde på Årsmøtet 2000
for sine tanker omkring en Foræningssekskamp. Øvelsene skulle velges ut med omhu for å passe Foræningens karakter og krav til grener som kan utøves med stil. Dart, biljard og crocket hørte
naturligvis inn under denne kategorien, det samme gjorde de mer fysiske tevlingene én engelsk mil og tømmerstokk-kasting. Etter denne rekken med praktiske øvelser, måtte også hjernen få sitt. Det ble derfor besluttet at en spørrekonkurranse, en såkalt quiz, måtte inngå i øvelsesrekken. Som seg hør og bør fattet vi vedtak om at så vel del- som sammenlagtvinnere måtte motta premier for sine bestrebelser. De første tevlingene hedersmenn imellom tok til senvinters 2000 og ble ikke avsluttet før høstens gufs igjen slo inn mot oss. Da Foræningen omsider hadde konkurrert for sjette gang var det Leder Nyheim som sto øverst på seierspallen, fulgt av Medlem Løfsnæs og Medlem Hølen. Dette var første og siste gang vi kjempet i seks øvelser, da bowling ble lagt til øvelsesprogrammet for 2001-sesongen.

Venes Hovedgaard

En tradisjon som Foræningen har utviklet er det årlige møtet hos nåværende Leder Venes på Venes Hovedgaard på Ørlandet. Det finner vanligvis sted i en helg tidlig på høsten, og inneholder foruten whiskymøtet aktiviteter av ulik type. For eksempel arrangeres øvelser i vår mangekamp her. Det har også vært populært å iaktta historiske severdigheter og å måle krefter med selveste naturen mens vi har vært besøkende hos familien Venes. På vårt første besøk i 1999 besteg vi den
lokale fjelltoppen Lerberen, eller Serberen som vi på grunn av tidens internasjonale begivenheter døpte den om til. Senere har vi nikket anerkjennende både til borgen Østråt og enorme kanoner fra Annen verdenskrig. Møtene på Venes Hovedgaard skiller seg fra andre møter ved at det er en enda større fellesskapsfølelse og ved at det gjerne er mindre stress. Møtene har derfor en tendens til å bli lange.

En Milepæl Nås

På selveste 16. mai 2000 nådde vi en milepæl i Foræningshistorien da vi
arrangerte vårt 20. Møte. Mye hadde skjedd siden fire forhåpningsfulle unge menn døpte Trondhjæms Foræning af Whisky- og Ølnydende i whisky den 28. januar 1998. Lite ante de hvor godt en slik forening ville slå an, og ingenting ante de om at de skulle lykkes så godt med å skape en så sterk fellesskapsfølelse rundt de edle dråper. Siden starten hadde det forfatningsmessige og kulturelle rammeverket utviklet seg kraftig. En utfyllende Forfatning var på plass, det samme var idrettstevlinger, medlemsavgift og hjemmeside på Internett. Hva som til enhver tid var medlemmenes holdninger til vesentlig og uvesentlig, kom også til uttrykk i våre lister over hva vi kan eller ikke kan anbefale. Våren 2000 hadde Foræningen vokst til å innbefatte 15 medlemmer av en kvalitet en skal lete med lys og lykte etter. Begivenheten falt som nevnt sammen med festdagen 16. mai, og ble feiret med et åpent møte. Medlemmenes kjærester og venner fikk komme på grillfest til Medlem Strand i leiligheten han leide av professor Per Arnt Pettersen, på folkemunne
kalt Casa del Per Arnt. At Foræningen etter hvert hadde fått et positivt omdømme kan forespørselen fra Trondhjemsstudentenes Sangforening (TSS) om å holde et foredrag om whisky tyde på. De skulle på tur til Skottland og ønsket å få bakgrunnsstoff før avreisen. Dette stolte øyeblikk i Foræningens historie utspilte seg 24. mars 2001, og vi kan vel ikke si annet enn at arrangementet var svært vellykket.

Foræningen Trenger Kvalitetspåfyll

Som en dessverre må regne med hadde enkelte av Foræningens tidligste medlemmer funnet det for godt å flytte fra Trondheim. Da det var ventet ytterligere frafall i 2000-2001, ble det startet en liten offensiv for å hente inn folk av tilsvarende kaliber. Fram til jul 2000 hadde Medlem Haugen, Medlem Gjerde, Medlem Strand, Medlem Hauge, Medlem Allum og Medlem Jensen flyttet fra byen på midlertidig eller fast basis.

På rekke og rad kom Øyvind Jakobsen, John Einar Einmo, Torbjørn Rasmus Sølsnæs, Mattis Daae og Øystein Risa inn i Foræningen. Øyvind Jakobsen fra Opphaug kom inn som nytt medlem på Møte 23. Dette var en allsidig og
underfundig kar med sans for det litt sære innenfor musikkverdenen. Han ble anbefalt av daværende nestleder Venes, som også snakket varmt for nestemann som ble valgt inn i Foræningen. Dette var John Einar Einmo, tidligere IT-kollega av Venes. Han var litt eldre enn de andre
medlemmene og hadde to barn, og skilte seg på den måten fra majoriteten av medlemsmassen. Medlem Einmo utmerket seg som en seriøs og engasjert whiskynyter med et kronisk godlune. Det tredje nye medlemmet på tre møter, Torbjørn Rasmus Sølsnæs, anbefalt av Sekretær Wiik, takket ja til
medlemskap på Møte 25. Vestfoldingen Sølsnæs var kullkollega av Wiik på
Statsvitenskap hovedfag. Han utmerket seg tidlig som en spissfindig retoriker og kreativ ordkunstner. På Møte 27 fikk vi vårt 19. medlem,
Mattis Daae fra Harstad. Han ble anbefalt av Nestleder Holm. Spillemannen Daae var en engasjert og svært så travel herre med et upåklagelig godt humør. Det samme kan sies om den blide vestlending Øystein Risa som fant å kunne takke ja til tilbudet om medlemsskap på vårt 29. Møte i mai 2001. Risa var en høyst oppegående og øyeglimtende doktorgradskandidat med interesse for nynorsk lyrikk og brune drikker. Foræningen fikk i den sammenheng den utsøkte glede å oppleve diktlesing med imponerende innlevelse på besøket ved Venes Hovedgaard høsten 2001.

Robert W.